Print

Når man følger lysets vei inn i øyet, treffes hornhinnen først. Hornhinnen er den klare, fremre delen av øyet, og tårevæsken holder den fuktig.

Lyset passerer det fremre øyekammer som er fyllt med kammervæske. Kammervæsken dannes i strålelegemet (se fig.) og forsyner linsen med næring. Lysstrålene brytes i hornhinnen og linsen og passerer så glasslegemet, en klar, geleaktig masse som fyller øyet.

Til slutt treffer lyset netthinnen. I netthinnen finnes nerveceller (staver og tapper) som omdanner lyset til elektriske impulser. Impulsene ledes i nervetråder som samles i synsnerven. Fremre del av synsnerven kalles synsnervehodet (papillen).

Kammervinkelen
Kammervæsken som dannes i strålelegemet, renner forbi linsen gjennom pupillen og inn i fremre kammer mellom hornhinnen og regnbuehinnen (iris). Vinkelen som dannes mellom hornhinnen og regnbuehinnen kalles kammervinkelen. På grunn av motstand mot væskestrømmen dannes et trykk inne i øyet (det intraokulære trykk).

Man "ser" med hjernen
Når lysstrålene treffer netthinnens lysømfintlige celler (staver og tapper), reagerer de ved at lysenergien omdannes til elektriske nerveimpulser. Disse ledes via nervetråder inn i synsnerven og videre inn i hjernen til et synssenter lengst bak i hodet. Man opplever imidlertid ikke noe bilde før det har skjedd en tolkning i hjernen.

Synsfeltet
Når man ser rett frem, ser man en hel del til siden for det punkt man fester blikket på. Dette rommet man da ser, kalles synsfeltet.